En side for jegere

Velkommen til Jegerlink.no
fredag, august 18 2017 @ 02:31 CEST

Forum Emne Siste innlegg
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Jakthunden Vega driter i rypa

Jegerlinks Nyheter Foto: Ståle Utsi Pettersen Det er matfar Ståle Utsi Pettersen som har fanget dette øyeblikket på Giillas på Ifjordfjellet i Tana kommune og sendt det til Finnmarken for å dele det med avisas lesere. Kun få meter unna den kommende jakthunden Vega (6 måneder), står ei rype og ser på at den firbente gjør fra seg i snøen. Med andre ord skiter hunden i rypejakta - foreløpig. Har du tatt et morsomt bilde? Send det til Finnmarken på e-post finnmarken@finnmarken.no eller som MMS med kodeord dfbilde til 2097. Har stor tro på jaktinstinktet Den manglende interessen for rypa bekymrer ikke tanaværingen Utsi Pettersen. - Nei, jeg er ikke engstelig i det hele tatt. Jaktinstinktet kommer etter hvert, det. Hun er jo bare seks måneder, sier han. Rypa gjør seg nå klar til hekking, og rypa på bildet er tydeligvis på utkikk etter ei rypehøne å gjøre kur til. Ifølge Ståle var ikke rypa skvetten i det hele tatt, og tålte fint at både han og Vega kom nært innpå. Får bli med på jakt uansett Bildet ble tatt sist fredag, da Ståle var på vei ned fra Ifjordfjellet sammen med sønnen Simen Utsi Pettersen og samboer Liv Berg. - Sønnen min er blitt en ivrig fotograf, så vi skulle stoppe på vei ned fra fjellet fordi det bruker å være et svanepar der som han ville ta bilde av. Vi slakket ned på farten og så etter svanene da jeg fikk øye på ei rype veikanten i stedet, skildrer Ståle. Pointeren Vega snuste litt rundt i området, og enset ikke rypa. - Siden hun er bare seks måneder gammel må hun læres opp til å ta ut jaktinstinktet. Vi hadde henne løs i området for å terge opp interessen for rypa, men hun brydde seg ikke om rypa i det hele tatt, forteller matfar. Han forklarer at jaktinstinktet nok kommer etter hvert, når Vega får opplæring av både han selv og hans tre år --------Les resten på----Finnmarken.no
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

bøndene frykter blodig sommer

Jegerlinks NyheterFoto: Remi Olsen, Andreas Diset, viltkamera De sjeldne bildene er tatt med viltkamera av Remi Olsen og Andreas Diset. Hannbjørnen forsyner seg av åten, ett elgkadaver i Saltdal i Nordland. Nå frykter bøndene en blodig beitesommer. For DN vil ikke gi fellingstillatelse for bjørnen som har slått seg til i Saltdal. - Byråkratiet jobber langsomt, konstaterer ordfører Finn Obert Bentsen. Både han og jordbrukssjef Marianne Hoff er svært bekymret på vegne av både beitedyr og bønder. -Jeg er også bekymret og jeg deler den bekymringen som bøndene har, sier ordføreren. Nå risikerer vi store og stygge tap til rovvilt igjen, sier han. Ettersom bamsen fremdeles holder seg i områder som er definert som beiteland, må bøndene regne med store tap når besetningen blir sluppet ut. Dette er en situasjon som vi slett ikke liker. Kommunen har for lenge siden søkt om å få felle bjørn på vårsnø. Søknaden er støttet og anbefalt av rovviltnemnda ved Tomas Norvoll. Kommunen har nå bedt om et møte med nemnda. Neppe felling Slik saken står nå regner ikke ordføreren i Saltdal at det blir gitt fellingstillatelse før helga. Han krever at både til Landbruksministeren og Miljøvernministeren gjør noe med den vanskelige situasjonen umiddelbart. For å unngå nye store tapstall på sau og rein.Bjørnen som har overvintret i Saltdal, har i flere dager forsynt seg av et elgkadaver på østre side av Storalmenningen. Ingen overraskelse. Ifølge Remi Olsen og Andreas Diset, som har plassert viltkameraet der, oppholder bamsen seg i umiddelbar nærhet av det halvråtne elgkadaveret. Verken Olsen eller Diset ble ikke så veldig overrasket over å få bamsen i linsa. -Vi visste at den var i området etter at hiet ble oppdaget. Vi tror den vil holde seg her lenge, tror de to bjørnejegerne. . Bjørnen er en voksen hannbjørn som DN har registrert i Saltdal i flere år. Ordføreren har lenge bedt om at det iverksettes tiltak. - Vi sitter med et klart inntrykk av at DN Les alt på ------AN.no
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Sven (70) uttalte seg mot ulv - ble slått ned av maskerte personer med balltre

Jegerlinks NyheterDa svensken Sven Danielsson ble intervjuet av lokalavisen i forbindelse med sin 70-årsdag, uttrykte han et ønske om mer ulvejakt i distriktet. Et par uker senere ble han utsatt for grov vold på sin daglige spasertur. Sven Danielsson (70) bor i den lille bygda Grycksbo, som ligger utenfor Falun i Sverige. Da han for noen uker siden fortalte om sitt liv i lokalavisen Falun Kuriren, benyttet han anledningen til å uttale seg om ulvejakt. «Jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha ulv i våre skoger», var et av sitatene som kom på trykk, skriver expressen.se. Da Danielsson for en uke siden var ute på sin daglige spasertur i bygda, ble han utsatt for grov vold. 70-åringen kjente et hardt slag i ryggen, og trodde først at han hadde blitt påkjørt av---- Les alt på --- nationen.no
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Tiur Skadeskutt med pil og bue

Jegerlinks NyheterFOTO: THERESE RAVNDAL Tiuren skal ha blitt skutt i 14.30-tiden onsdag på Opofte i Kvinesdal. - Øyenvitner fortalte at den kom seilende ned med en stor pil inni seg. Den hadde store smerter. Jeg ble oppringt, og spurt om å avlive tiuren. Den hadde ikke mulighet til å overleve, forteller grunneier Martin Opofte til Agder. - En som observerte dette fortalte at da tiuren kom dalende ned, så det ut som om den hadde en antenne på seg, tilføyer Bjarte Jansen. De synes det er forferdelig at folk kan gjøre slikt. - Det virker som om det har blitt gjort for moro skyld. Dette skal også ha vært voksne folk, ikke ungdommer. Normale folk gjør ikke slikt, understreker Opofte. Pilen gikk dypt inn i kroppen på storfuglen. - Jeg tror ikke at en dyrlege hadde klart å redde fuglen, mener Opofte. ANMELDT: Ifølge Opofte og Jansen skal det ha blitt brukt en såkalt øvelsespil. - Det ble brukt en plastpil, den døde derfor ikke, men har i stedet blitt pint. Tiuren er fredet på denne tiden av året og det er ikke lovlig å gjøre sånt i Norge, påpeker de. Torsdag formiddag politianmeldte de forholdet. - Vi spurte om politiet ville ha tiuren, men det ønsket de ikke, sier Opofte. - Hva skal dere gjøre med den? - Kanskje det blir middagsmat, vi vet ikke, forteller Opofte. Nå håper de at hendelsen blir en tankevekker for andre. - Vi håper ikke at noen finner på noe slikt igjen! SPOR: Politibetjent Ingve Flikka på Flekkefjord politistasjon tok torsdag imot anmeldelsen. Vi har en anelse om les resten på----- avisenagder
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Vil overvåke bjørn og ulv over grensen

Jegerlinks Nyheterillustrasjonsfoto Bjørn og ulv bruker store arealer og krysser grensen mellom Norge og Sverige. Nå jobbes det for å få til felles overvåking av de store rovdyrene over landegrensene. Å kunne presentere kunnskap om bjørn og ulv sammen vil gi oss enda bedre oversikt over bestandene. Det er derfor satt i gang arbeidsgrupper som skal foreslå felles overvåkingsrutiner. Naturvårdsverket (NV) i Sverige og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i felleskap satt ned to arbeidsgrupper, en som skal jobbe med overvåkning av bjørn og en som skal arbeide med ulv. Gruppene er satt sammen av feltfolk, reineiere og forskere som har erfaring fra overvåkningsarbeid i Norge og Sverige. - Å kunne se bestandene under ett, hvordan de endrer seg og hvordan enkeltindivid bruker store områder, vil gi både forvaltningen og publikum en større forståelse for økologien. Dette igjen gjør oss i stand til å ha en mer treffsikker og mindre konfliktfylt forvaltning, sier direktør Janne Sollie i DN. Ulike arter, ulike utfordringer Vi trenger spesifikke måter å overvåke de ulike rovviltartene på. Årsaken til det er både ulik biologi og ulik forvaltning av artene. - Hvordan vi skal overvåke bjørn i områder uten folk og veier er et eksempel på utfordringer arbeidsgruppene må ta tak i. En annen er hvordan vi skal overvåke den genetiske utviklinga i en svært sårbar ulvebestand, sier Magnus Kristoffersson i NV. Arbeidsgruppenes forslag skal være framtidsrettet og felles for Norge og Sverige. De skal foreslå hvilke instrukser og vurderingskriterier feltfolk skal benytte. Dette skal baseres på alt av tilgjengelig og relevant forskning og erfaringsmessig kunnskap om overvåkning, biologi og les alt på ---- Rovviltportalen
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Elgen er tatt av ulv rett utenfor huset til Elsa Lilly Skavern på Furutangen i Åmot

Jegerlinks NyheterFoto: Ola Kolåsæter Dette er ulvens verk, like utenfor stuedøra - Jeg synes det er både fascinerende og skremmende, sier Elsa Lilly Skavern I løpet av natta eller morgentimene i fredag var det kamp like utenfor døra til Elsa Lilly Skavern, på Furutangen i Osen. - Jeg visste ingen ting før i dag tidlig da naboen kom innom med avisen og fortalte at det lå en død elg på jordet mitt, forteller Skavern. 78-åringen synes det er skremmende, men også litt fascinerende. - Jeg skal dempe belysningen i kveld, og se om de kommer tilbake for å spise opp resten av elgen. Men det er jo litt utrivelig når ulven kommer så tett innpå. Vanligvis er det ikke elg nede på jordet her. De beiter ofte langs grøftene ved bekkeriset på den andre siden av Les alt i ....Østlendingen
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Grunn til å bekymre seg over villsvin i Norge!

Jegerlinks NyheterFoto: Gerhard Lachs/Code 20416/SCANPIX Den seinare tida har villsvin som er rekna som ein uønska framand art i Noreg (sjå faktaboks), stadig oftare blitt observert i landet. I byrjinga av februar vart det første villsvinet på 1000 år observert og skote på Aurskog, og i helga skaut eit jaktlag eit 80 kilo tungt villsvin på Eidsberg. - I forhold til norske stadeigne artar er det grunn til å bekymre seg over villsvinets inntog i Noreg, ifølgje professor Øystein Wiig ved Universitetet i Oslo. Wiig var med i ekspertgruppa for pattedyr i arbeidet med den nyaste "Svartelista", Artsdatabankens liste over framande artar i Noreg. Villsvinet kan bringe med seg sjukdommen trikinose som kan overførast til norske rovdyr som rev og gaupe, noko som igjen kan påverke deira overleving, seier Wiig. Potensial til spreiing langs kysten I den siste Svartelista er villsvinet oppført med svært høg risiko. - Grunnet til at villsvinet har fått så stor risikovurdering er at arten har potensial til å spreie seg til store delar av landet, fortel Wiig . - Villsvinet vil kunne spreie.....Les resten påNRK.no
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Tidenes rovdyrfelling

Jegerlinks NyheterBjørnen ST 10 hadde streifet 45 mil i luftlinje før den ble skutt i Tokke. Foto: Foto: Lars Gangås, Statens Naturoppsyn 16 gauper ble resultatet av årets gaupejakt. De siste 12 månedene er også en ulv og en bjørn blitt felt i Telemark. Du skal mange år tilbake før du finner maken til jaktår på rovdyr. Siste bjørn ble felt i Tokke 16. mars i fjor. Den unge hannbjørnen ST 10 hadde vandret helt fra Midtre Gauldal i Sør Trøndelag, via Oppland og Sogn og Fjordane - over 45 mil i luftlinje, fortalte DNA-analysene fra Bioforsk. Forrige telemarksbjørn ble skutt i Rauland på vårsnø i 1949. Mange husker kanskje jakten på den radiomerkede bjørnen Läfto som ruslet rundt i Telemark på begynnelsen av nittitallet. Den endte sitt liv rett over grensen til Aust Agder, og er dermed ikke vår statistikk. Når det gjelder ulv ble den siste ulven i Telemark felt 1. februar i år i Nome. Da var det 132 år siden sist! I følge Statistisk sentralbyrå ble siste skuddpremie på ulv utbetalt i 1881 - tre år før innføringen av parlamentarismen i Norge. Mange gauper Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble avviklet i 1980, og i 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakten ble innført i 1994. I år er det tatt tre gauper i Kviteseid, to i Tinn, Tokke og Bamble og en i de øvrige kommunene Porsgrunn, Sauherad, Nome, Notodden, Seljord, Hjartdal og Nissedal. Det er den aller største fellingsprosenten i hele region 2, som inkluderer Buskerud, Telemark, vestfold og Aust Agder. Seks er felt i Buskerud, 15 i Telemark og en i Vestfold. I tillegg er det per i dag felt ei gaupe i den del av Aust-Agder Les resten ....i Fylkesmannen Telemark
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv

Jegerlinks NyheterSTORE ROVDYR - Rapportsystemet for gaupe, jerv, brunbjørn og ulv Har du sett store rovdyr eller spor og tegn etter noen av disse? I denne databasen er det mulig for alle å registrere observasjoner av spor, sportegn og synsobservasjoner av store rovdyr i Norge. Økt innrapportering av observasjoner vil bidra til økt kunnskap om forekomst og utbredelse av disse artene. Observasjonene som legges inn her vil være tilgjengelig på nett for brukere av tjenesten. Store rovdyr Linken ligger under lenker på venstre side.
Email Artikkelen Til en Venn Utskriftsvennlig Versjon

Ulv markerer revir i Østmarka ved Oslo

Jegerlinks Nyheter Foto: Colourbox.com To ulver går sammen i Østmarka, og minst en av dem markerer revir. Det kan bety at Østmarka får sin egen ulvefamilie til våren. Statens naturoppsyn (SNO) har sendt avføringsprøver fra de to ulvene til Rovdata i Trondheim for DNA-analyser. - DNA-analysene kan fortelle oss hvilke ulver det er snakk om og hvor de kommer ifra. Prøvene er fortsatt ikke ferdig analysert, men vi regner med å få svar innen relativt kort tid. At det er revirmarkering betyr at det trolig er snakk om en hannulv og ei tispe, og at ulvene trolig har laget seg et hjemmeområde, sier fylkesmiljøvernsjef Anne-Marie Vikla i en melding på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Mulighet for valper Ulver har løpetid i februar. At ett eller begge dyrene markerer revir og har laget seg et hjemmeområde, gir derfor muligheter se resten på ...........nationen